Nok en ny pus har ankommet. En liten, spinkel og svært gravid pus. Eieren skulle flytte, og fikk ikke ha katt der han kom. Så, da ble det enda flere puser på meg.

Den 14. juli, klokken 0710 hørte jeg de første spede pip, og skjønte at nå var det hele i gang. I løpet av de neste to timene kom fire små på løpende bånd. Og i 9 tiden kom så den femte. Vesle pusemor var helt utslitt, og virket som om hun ikke hadde noen interesse av småkrypa sine. Hun lot dem bare ligge på kalde gulvet, og la seg selv i kurven som hadde stått ferdig til fødselen. Tilkallte ei venninne som hadde mer erfaring enn jeg. Hun kom, medbringende morsmelkerstatning på boks. Sammen fikk vi tørket og varmet dem, og hun tok seg av første mating. Pusemor kom seg litt, og hun har vært ei førsteklasses mor. Men dessverre er hun nok ikke så særlig robust, og det har tatt hardt på henne. Særlig magen som har vært ugrei. Måtte til dyrlege, og der mente de hun hadde fått en infeksjon. Behandlet med antibiotika, men mandag går turen til dyrlegen igjen. Melken har hun nå nesten mistet, og jeg må mate dem ekstra. Det går bra.

Ungene ble født nede på soverommet mitt, men jeg bar hele familien opp. Og kattemor var fornøyd med det. Men, så syntes hun sikkert det ble for mye styr og for mange som skulle se og løfte på ungene. Resolutt tok hun ungene i kjeften og bar dem ned igjen. I skapet på det andre rommet, hvor det hang så mange side klær at fotografering ikke gikk. Men så, jeg satt i sofaen og strikket og ante fred og ingen fare. Der kommer hun med en unge, legger den foran meg, ser på meg og mjauer sårt. Javel, sier jeg, da vil du vel opp igjen. Går og henter kurven, og putter ungene oppi. Hun roer seg. Litt senere kommer hun på ny med en unge i kjeften og legger foran meg, med samme såre mjauingen. Melken hennes var så og si borte, og hun ba om hjelp!!!!! Dumme dyr, - å nei du, de tenker kanskje mer enn vi aner. Så siden har vi delt på ammejobben. Og ungene ser ut til å klare seg bra.

Og dette var siste bildet pr. 09.08.2008. - Kan det være muligheter for at det blir flere? -- Dere får ta en titt innom igjen og se. Takk for at dere har fulgt med så langt. Skriv nå en hilsen i gjesteboka, så jeg får høre om dere synes noe om dette sabla dyrelivet.

Ungene har det fremdeles kjempefint, de spiser godt og er renslige. Og leken går i full fart. Litt ugagn har de rukket å gjordt. - Men. de er så søte at de blir tilgitt straks. Tviler for eksempel på om gardinen blir brukendes mer. En potteplante har nok gått føyken, og litt ekstra gulv vask fordi de har veltet saker og ting. Og- spør meg ikke hvordan de klarte det, - igår slettet de all E-post for august!!!                                                      Kattemor - tror jeg kaller henne Skinny jeg, er like mager, og hanglete. Fått ny ormekur, og ble vel ikke så desperat i matskåla etterpå. Det kan være noe å tenke på, at en markekur ikke bestandig tar knekken på alle egg. Men magen er fremdeles ikke god. Hun får nå bare fiskeboller, men må nok enda en tur til dyrlegen. Har en litt vond følelse på at det ikke vil gå helt godt for henne.

Nå har Smokey fått nytt hjem, og vil med tiden lyde navnet Maja.
Må bare tilstå at det fall noen tårer, utrolig hvor glad en blir i disse nøstene. - Men, jeg vet hun får det godt, og det er vel hovedsaken, tross alt.
Jeg har nok igjen, 8 puser tilsammen.
Er det noen som kunne tenke seg en liten, herlig koseklump, så kontakt meg.
Bandida, Svartemann og Gråpus venter på nye hjem, selv om det blir trist for både pusemor og meg. Hun har gått og ropt og lett etter ungen sin i flere dager. En kan lure på om en egentlig har rett til å gjøre slik, men - det må jo dessverre til.

Nå er det mye å passe på! En liten flik toalettpapir er nok til at de klarer å dra ut hele rullen. Toalettlokket må være nede, ellers blir det bad! Svartemann har hoppet direkte i skåla to ganger, Trulte en. Men de finner seg i å bli badet under rennende vann i vasken etterpå.

Bare en hvilestund i strikketøyet denne gangen, - men jeg har vært på jakt etter seks garn nøster sammen med fire kattunger! De fikk vevd ganske mye rundt bord og stolbein før jeg fikk fanget opp alle nøstene igjen. Det lønner seg ikke å la strikketøyet ligge alene igjen i sofaen, mens en titter litt på dataskjermen!!!!

De får fremdeles litt pupp. Mamma roper på dem, og da titter de fram fra alle kanter. Er vel mest for kosen sin skyld nå, tror ikke det er rare melkeskvetten de får tak i.

Når jeg går ned for å legge meg, tripper det i veldig mange små føtter etter meg ned trappa. Da har de som oftest ei skikkelig rasestund, før de roer seg rundt meg i senga. Hender jeg våkner med stiv nakke ol. fordi jeg har ligget i sikk sakk om natten. Men, - det går over, det.

Første tur ut endte med at Bandida, Svartemann og Gråpus satte seg fast i en sprekk inntil husveggen. De hadde sikkert klart å komme frem igjen selv, men jeg ble livredd og tilkalte forsterkninger. Fikk dem frem igjen med hjelp av en lang stokk. Tro om de ble litt skremt, for etterpå har det bare vært tøffe Bandida som har likt å være ute. Svartemann er ute litt, men - det er best inne. De to andre har prøvd seg, men det er vel knapt spørsmål om et minutt om gangen. Nei, - inne er best, vi venter til våren!

Den 1. desember kom Maja på et månedslangt besøk på fødestedet sitt. Hun satt i buret de første tre timene, og knurret når de andre ble for nysgjerrige. Og mamma Skinny satt trofast vakt ved buret mye av den tiden. Ganske rørende og se, - hun husket nok. Litt etter litt tødde Maja opp, og jeg er helt sikker på at de husker hverandre. Maja har jo vært alenepus ei god stund, mens de andre bestandig har vært omgitt av mange. Nå er det full fart i lek sammen med søskene. De sover sammen og koser seg. Og det er kjempekos å ha henne her igjen. Tenk om ikke eieren får henne tilbake!!? Å, jeg må vel gi henne fra meg nok en gang, men det blir nok vondt. For, som dere kanskje har gjettet, - alle sammen er her, og her vil de bli. Har sagt nei til flere nå, klarer ikke å gi fra meg flere. Hadde Majas eier ventet lenger, så hadde hun nok ikke fått stikke av med Smokey girl! Jeg blir bare mer og mer glad i disse pelsdottene. De skal ihvertfall ikke havne på "gis bort" sidene til Finn.no Har dere sett alle kattene som skal gis bort der? Hvordan går det med alle? Synes det var trist å se jeg.

Forresten, Skinny er blitt helt frisk igjen. Tok en ny dyrlegetur, også med øynene til Trulte. Fikk salve til dem begge, for Skinny hadde og antydning til vonde øyne. Da er det vel noe arvelig. Men, Trulte har ikke blitt noe bedre. Skinny så ikke jeg noe på, så der vet jeg ikke om salven har hjulpet eller ei.